Eit ljoskveikjarstikkjeøskjespel

Det var virkelig en gang at Annbjørg og jeg delte rom på Lundeneset videregående skole. Det var ingenting å utsette på fantasien, om jeg skal si det selv. Her, for eksempel, er en julegave vi ga en venn: Et fyrstikkeskespill med tilhørende spilleregler på fire språk/målformer. (Samt et glass med ris for å få riktig lydeffekt på julegaven – det må til.) Nynorskversjonen er min soleklare favoritt, men engelskversjonen får meg til å le godt. (Fint å le av sine egne morsomheter!)

GB A FIRESTICKBOXGAME

1. To play the Firestickboxgame, you need a firestickbox and a pen. You write the number with the pen on the firestickbox. On the smallest page, you write 50, on the long and thin page, you write 20, and on the biggest page you write 5. (That’s an example, you can use other numbers.)

2. Then you need a table. Put the firestickbox on the cant at the table, so that the half firestickbox is on the outcant of the table, and the other half page is on the incant of the table.

3. Hit the firestickbox up in the air. The box come down and countries on the table. Then you read the number of the page which countries with the page up. The number is your points.

4. Do either a or b.

a) Do number 3 many times. When you feel you are finish, write a line under the number points you have got, and rain them together. It is about to do to get many points.

b) Try to hit the box, and hit it in a way that do that the box countries with the smallest page up. Maybe it is a bit difficult, but it is really a fantastic game! Good luck!

GE EINE FYRSCHTICKESCHESPIEL

1. Zu brauche die Fyrschtickeschespiel trengen sie eine Fyrschtickesche und einen Penn. Mit denn Penn schreiben sie Zahle, an die Fyrstickesche. An der veschle Seite schreiben sie 50, an die lange, smale Seite schreiben sie 20 und an die schwäre Seite schreiben sie 5. (Das ist eine Beispiel, sie können andere Zahle benutzen.)

2. Und dann trengen sie eine Tisch. Setzen die Fyrschtickesche an der Kant auf den Tisch, zu der halbe Fyrschtickesche ist an der Auskant auf den Tisch, und die andere Halbdel ist an der Tisch.

3. Schlå dann die Esche opp in die Luft. Die Esche landeln an eine Seite. Sie müssen denn lesen dier Zahl wer du findet an die Seite das wenden opp. Die Zahl ist deine Poeng.

4. Änten a oder b.

a) Machen punkt 3 viele Gongen. Wenn du fölen dich fertich, setsen sie einen Schtrek unter deinen Zahl, und reknen die zusammen. Es ist om zu machen zu bekommen viele Poeng.

b) Versuchen zu schlå die Esche, und machen zu sie landeln mit die minschte Seite opp. Kansche es ist ein bichen vanschlich, aber es ist virklich eine fantastische Spiel! Lycke zu!

NO NN EIT LJOSKVEIKJARSTIKKJEØSKJESPEL

1. For å nytta ljoskveikjarstikkjeøskjespelet treng du ei ljoskveikjarstikkjeøskje og ein penn. Med pennen skriv du tala på ljoskveikjarstikkjeøskja. På den vetlaste sida skriv du 50, på den lange, smale sida skriv du 20 og på den storaste sida skriv du 5. (Dette er eit døme, du kan nytta deg av andre tal.)

2. No treng du eit bord. Set ljoskveikjarstikkjeøskja på kanten av bordet, slik at halve ljoskveikjarstikkjeøskja stend på bordet, og den andre halvdelen stend i lause lufta.

3. Slå så øskja opp i lufta. Øskja landar på ei side. Då må du lese tala du finn på sida som ligg opp. Talet er dine poeng.

4. Gjer anten a eller b.

a) Gjer punkt 3 mange gonger. Når du tykkjar du er ferdig, set du ein stor strek nedanfor tala dine, og reknar dei saman. Det er om å gjere å få mange poeng.

b) Prøv å slå øskja, og gjer slik at ho landar med den vetlaste sida opp. Kanskje dette er litt vanskeleg, men det er verkeleg eit fantastisk spel! Lykke til!

NO BM ET FYRSTIKKESKESPILL

1. For å spille fyrstikkeskespillet behøver du en fyrstikkeske og en penn. Med pennen skriver du tallene på fyrstikkesken. På den minste siden skriver du 50, på den lange, smale siden skriver du 20 og på den største siden skriver du 5. (Dette er et eksempel, du kan bruke andre tall.)

2. Nå trenger du et bord. Sett fyrstikkesken på kanten av bordet, sånn at halve fyrstikkesken står på bordet, og den andre halvdelen står i løse luften.

3. Slå esken opp i luften. Esken lander på en side. Les så av tallet du finner på siden som ligger opp. Tallet er poengene dine.

4. Gjør enten a eller b.

a) Gjør punkt 3 mange ganger. Når du synes du er ferdig, setter du en stor strek under tallene dine, og regner dem sammen. Det er om å gjøre å få mange poeng.

b) Prøv å slå esken, og gjør sånn at den lander med den minste siden opp. Kanskje det er litt vanskelig, men det er virkelig et fantastisk spill! Lykke til!

© A. Naterstad og B. Y. K. Bjørhovde 2006

Reklamer

Livsglede

Når man bare må smile og le der man går – når tonene fra musikken er enda finere enn før – når man ser sola lyse selv om den har skyer foran seg – når man skriver brev til pappa selv om han ikke kan lese det – når man har langhelg og skal tilbringe den i Grimstad – når man skal møte ei god venninne man ikke har sett på over ett år – når bekymringer om økonomi og skole har gjemt seg bak et tre – når bussjåføren smiler og sier hei – når man trives med seg selv – når blomstene på rommet blomstrer – DA kjenner man livsglede! Og da er det lett å se at Gud er god.

Kjærligheten er alltid størst

I går var jeg i bryllup – en gledens dag preget av kjærlighet og glede. Det var en utrolig kontrast til hva som preger Norge for tida; vi er alle i sjokk over hvor mye hat noen mennesker kan ha. Vi sørger over hva som har skjedd, og selv om alle har noe å si, har ingen gode nok ord i en slik situasjon. Det er ufattelig.

Jeg må få sitere en allerede mye sitert overlevende AUF-jente. Hun sa i et intervju at «Om en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.»

Vi fokuserte på det flotte brudeparet i går, og det ble en alle tiders bryllupsfest. Vi feiret Annbjørg og Andreas, og vi feiret kjærligheten! Den uovervinnelige kjærligheten.

Som forlover med diabetes hadde jeg, foruten det opplagte om å bidra til å gjøre dagen fantastisk, tre mål:

1. Unngå føling. Dette var ikke noe problem, for jeg valgte å ligge på et høyt blodsukkernivå. Fikk føling om natta, men med juice gikk det greit, og jeg våkna med blodsukker på 7,5 neste morgen – ikke værst til å være dagen etter en bryllupsfest!

2. Ikke tråkke på brudens kjole eller slør. Dette gikk greit, selv om jeg ikke kan si at jeg hadde full kontroll hele tiden. Og når jeg skulle passe på Annbjørgs kjole, hang min egen kjole seg fast i både ståltråd og sko – jeg skulle visst hatt en medhjelper, jeg også;) Bra at brudekjoler ikke er hverdagsklær!

3. Å holde tale til Annbjørg – because she’s worth it! Tross all skjelving og nervøsitet, ble talen holdt (jeg er stolt)!

 

Jesus, du er kjærlighet
og kjærligheten overvinner hatet.
Jesus, du er verdens håp
og håpet, det er sterkere enn døden.
(Verdens håp av Rudi Myntevik)

Japanere tar stor plass i hjertet

Sånn er det bare!

Etter to uker i fødelandet Japan, er det absolutt på sin plass med en oppdatering. Mange opplevelser og inntrykk gjør at det er vanskelig å skrive om det – jeg klarer ikke å forklare hvor mye turen har betydd for meg og andre uansett, men jeg skal gjøre et forsøk på å fortelle om noe av det jeg har opplevd.

Jeg dro altså til Japan den 30. november, sammen med en flott gjeng; (fra venstre) Ole Sverre, Sondre, Sveinung, Anne Mari, Karoline, Berit Yuriko, Katrine, Elise, Thomas og Marit. Hovedoppdragene våre var en gospelkonsert i Nankai kirke, litt deltakelse på forskjellig i Kawage kirke, og Soul Children Workshop i Nankai.

Soul Children er Norges hurtigst voksende korbevegelse, startet i 2001. I Norge finnes over 60 lokale kor, og det arbeides også med å få starta opp kor i andre land; blant annet Japan hvor vi prøver å starte opp nå – spennende! Visjonen for Soul Children er å vinne og bevare unge med evangeliet, gjennom sang og musikk de kjenner seg igjen i. Hvis du er interessert, kan du lese mer om Soul Children her eller se en liten presentasjon på youtube.

Før vi starta oppdragene våre, hadde vi først noen dager i Hiroshima. Det var varme, innholdsrike dager med sightseeing, lærdom og kos. Vi dro også til en øy jeg ikke husker navnet på, Himeji Castle og Kobe, før vi dro til Nankai og starta oppdrag nummer 1; «Special Gospel Concert». Det ble rett og slett en suksess! Nesten 80 mennesker var til stede, under sang, drama og vitnesbyrd. Noen av dem som kom, hadde aldri vært i kirka før. Det var stort! Hver enkelt i teamet snakka med forskjellige folk, og kvelden ble en sterk opplevelse for både de som kom og vi som arrangerte konserten. Jeg kommer ikke til å glemme Nankai!

Jeg kan ikke la være å nevne at de til sammen fem nettene jeg bodde i Nankai, bodde jeg hos to japanere. Litt skummelt den første kvelden og natta, men det gikk fort over! Jeg stortrivdes hos det herlige ekteparet. Selv om de ikke kunne så mye engelsk, og jeg og de andre på Japan-teamet ikke kan japansk, gikk kommunikasjonen fint, og de gjorde hele tiden sitt beste. Snillere folk skal man lete lenge etter! (På bildet ser du (fra venstre) Endo san, som jeg bodde hos, en venn av henne (god i engelsk, for hun bor i USA), Katrine, Elise, Endo san og meg.)

Etter første oppdrag i Nankai, dro vi til Kawage (etter en stopp i Nagoya (?), hvor vi spiste eksklusiv lunsj i 51. etasje – jeg må nevne at forretten var rogn og litt fiskebein med fiskeskinn (ikke noe fisk)). Kawage er trolig den søteste kirka i Japan! Den var liten, men størrelsen på kirkerommet reduserer på ingen måte størrelsen på hjerterommet! Her møtte vi herlige folk, gjennom korøvelse, gudstjeneste, universitetsbesøk og Norwegian night. Både misjonærene og japanerne er folk man møte. (Dra til Japan, du også!)

Plutselig (det var i grunn ikke så plutselig, men jeg kom ikke på en fin start på setningen akkurat nå) dro vi til Nara, og i Nara møtte jeg Orlaug, en misjonær som har vært i Japan lenge (og som kjente familien min godt da vi var der). Orlaug tok meg og Katrine med til Tomio, og nå vet jeg i alle fall ikke hva jeg skal skrive! Så jeg tar det kort og greit (inntrykkene er umulige å få folk til å forstå). Jeg såg lekeparken jeg lekte i, kirka pappa var prest i, huset jeg bodde i (andre etasje i kirka), barnehagen jeg gikk i, og misjonærene som bor der nå. Det er femten år siden sist! (Det skal ikke bli femten år til neste gang.)

Her snakker vi samme kjøkkeninnredning!

<– Berit Yuriko – i pappas fotspor.

Så kan jeg nevne at det var utrolig fint i Kyoto! Er man turist i Japan, er det nesten obligatorisk å ta en tur innom Kyoto (og Nara).

Soul Children Workshop i Nankai var neste punkt på programmet. Dette var også veldig vellykka, og gjorde sterkt inntrykk! Jeg håper virkelig at dette blir vellykka når det starter opp for fullt. Håper barna kommer, håper lederne får kreftene de trenger, og håper barn og foreldre får møte Jesus gjennom sangen!

Jeg håper dere har fått et lite innblikk i hvordan jeg har hatt det, men det er som sagt umulig å forklare – jeg har ikke på langt nær skrevet alt vi har gjort og opplevd. Du må rett og slett dra til Japan selv, kjære venn! Jeg blir gjerne med:)

Ellers anbefaler jeg deg å stikke innom bloggene til
Odd Bjarne Ellefsen, misjonær i Nankai (jeg tok meg den frihet å låne et bilde (det første i innlegget) fra bloggen hans)
Eli, ettåring i Nankai
Silje, ettåring i Mukonoso
Knut Ola og Ruth, misjonærer i Kawage

De er fantastiske folk, alle sammen! Vær gjerne med på å be for dem, for arbeidet de gjør, og for japanerne de møter.