I en alder av 32 år har jeg omsider fått førerkort. Det åpner for en del nye situasjoner i livet, noe som kanskje kan merkes på et par blogginnlegg fremover. Med «fått» førerkort mener jeg forresten «betalt dyrt både økonomisk, tidsmessig og mentalt».
En mørk ettermiddag i oktober var jeg ute i bilen. Jeg satt stille og prøvde å koble mobilen til, idet jeg så jeg en bekjent gå forbi. Selv om det ikke gjorde noe å bli sett, følte jeg meg litt vel opplyst inne i bilen. Jeg skrudde av bilen fordi jeg foretrakk å ikke bli lagt merke til. Foreløpig har jeg lite erfaring med bilen i mørket, men lærte da at når motoren skrus av, skrus alle innvendige lys på. I utgangspunktet en fin funksjon, det, men kanskje ikke helt optimal denne ettermiddagen.
I stedet for å sitte litt stille og skjult i mørket, var det som å rope «Ikke se på meg!» mens jeg dansa rundt i neongul badedrakt.
berityuriko.wordpress.com 