Jul uansett

Det er kun noen få dager igjen til julaften. Jeg har laga en bitteliten porsjon med konfekt, usikker på hvor vellykka den ble, og én type julekaker. Julekakene har jeg ikke bakt på ordentlig en gang, de er kun et resultat av at jeg ikke brukte en hel boks kjøpedeig til det lille pepperkakehuset. Det var selve bygginga, ikke bakinga og smakinga, som var poenget med det. Likevel sitter jeg nå igjen med tre bokser pepperkaker – pepperkaker jeg bruker ved lavt blodsukker nå for tida, og som jeg ikke serverer andre enn meg selv og familien, for det føles så feil. Jeg har altså halvveis litt konfekt og julekaker, og i natt kom jeg til å tenke på om jeg har fine klær å ha på meg alle disse dagene. Jeg vet ikke sikkert, og har ikke lyst til å sjekke, for jeg vil ikke på handletur i dag.

I dag skal julegavene pakkes inn, og nå er leiligheten pynta med både engler, nisser, adventsstake, stjerne og et funklende nytt juletre. Jesus-barnet og resten av krybba har vært på plass i hele advent. Når det gjelder å gjøre i stand julemiddag, julebesøk og alt annet som hører jula til, spiller jeg kun en birolle. Selv om jeg er 24 år, er i jobb og bor i egen leilighet, er jeg mammas yngste barn. Jula bare kommer av seg selv, tenker jeg, men den gjør jo ikke det, tenker jeg videre, for mamma og storesøster passer alltid på å gjøre alle disse tingene som «kommer av seg selv.» De handler inn, lager julemiddag og dekker julebord, de inviterer og er gjestfrie verter, de rydder og vasker og gjør alt som skal gjøres, imens storebror og jeg stort sett hjelper til med oppvasken og litt sporadiske småting her og der. Jula kommer ikke av seg selv, kan vi konkludere med. Foreløpig. Men så kommer jeg på at jo, jula kommer av seg selv. Uansett.

Jeg overhørte en samtale på jobb en dag, hvor de snakka om en ulykke hvor en ung mor omkom. «Hvordan kan det bli jul for barna hennes?» spurte de seg imellom, og jeg ble blank i øynene og måtte gå og gjøre noe annet for å flytte litt på tankene. Det var for tragisk. I år som i fjor og hvert eneste år, er det så uendelig mange som må feire jul uten en eller flere av sine nærmeste. Tragediene og alt det triste i Haugesund, i Norge, og i hele verden, er overveldende. Så mye sykdom, fattigdom, krig og kort sagt ubalanse. Så mye feil rundt omkring. Og midt oppi det hele, hver eneste desember, eller strengt tatt oktober, kommer jula.

Det året pappa døde, ble det også jul, og hvis det kunne bli jul det året, kan ingenting stoppe den. Så mye vet jeg. Uansett om noen har gått bort eller er syke, uansett om man har den samme middagen man har hatt i alle år, eller en helt annen, uansett om man har sju eller ett slag kaker, om man har finstasen klar i klesskapet, og om man har sendt årets julebrev i tide eller ikke, blir det jul. Det at Jesus ble født, skjedde, og vil alltid ha skjedd. Midt oppi all feiringa, bør bursdagsbarnet få merke at det er Han som blir feira.

Reklamer

5 tanker om “Jul uansett

  1. Årh, nå sitter jeg med tårer i øynene. Men det blir jul, uanz hvor mye eller lite man gjør ut av det. Det går ikke an å overse jula for den er over alt liksom. Man blir hele tida minna på den om man vil eller ikke. Bare litt synd at vi blir mer minna på nissen enn Jesus da …
    Igjen, du skriver fantastisk og jeg liker det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s