Sjette mai

Han hadde for lengst gitt opp å sortere lyse klær fra mørke i klesvasken, gitt opp å begynne på bøker som senere viste seg å være slike han aldri kom til å fullføre, og han kjøpte ikke lenger agurk å ha på leverposteiskivene sine.

Det var vår, i alle fall på kalenderen, så han tredde på seg de lyse buksene, strakk armene gjennom de korte, frie skjorteermene, og festa bukseselene stramt, siden de vanligvis blir for lange i løpet av dagen. Han visste ikke om det kom av at skuldrene sank eller at bukseselene ble slakkere. Foran speilet heiste han skuldrene opp og ned uten å komme nærmere svaret. Hårene reiste seg på armene, men det var vår. Han skulle ha korterma skjorte, ikke langerma, og han skulle ha seler, ikke belte.

Ved frokostbordet fremkalte den rutete duken minner fra barndommen, minner om gode klatretrær, froskeegg i bøtta, og eventyrbilder i boka som nå lukta loft og var i to deler. Alt var så enkelt den gang, da ingen forventa at han vaska klær, leste historisk korrekte bøker, laga mat eller kledde seg riktig. Klærne lå alltid klare på stolen om morgenen, de, uten at han trengte å ofre dem en tanke.

Han rørte sjokoladepulveret ut i melka. Undrende tenkte han at han var da ikke en sånn som sorterte klær, leste bøker eller spiste agurk. Hvem hadde han prøvd å lure i alle disse årene? Han var åttitre nå, og hadde endelig begynt å leve som et barn igjen.

20130526-195105.jpg

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s