Kunsten å få venner #2

Vi snakka sammen rundt kveldsbordet for noen år siden, noen venner og jeg, om hvorvidt yoghurtlokket skal slikkes eller skrapes av med skei. Det viste seg at vi gjør det samme: vi skraper av med skei i begynnelsen av et bekjentskap, men slikker det når vi føler oss trygge på vedkommende.

Jeg spiste faktisk muffins med skei i går. Den hadde ikke så myk og rennende glasur at det var nødvendig, den var bare høy. «Føler du deg ikke trygg her?» spurte en, og tok demonstrativt et stort jafs av sin. Han fikk ikke engang muffins i barten, selv om det var det som var intensjonen. Jeg, derimot, smulte, til tross for at jeg brukte skei. Hvem vet hva utfallet av å gape over muffinsen ville ha blitt, der jeg satt ved enden av et fullt langbord.

Når jeg omgås mennesker som fikser livet så bra – jeg mener, som ikke engang søler og griser når de prøver – burde jeg trolig fortsette å ta visse forhåndsregler, men jeg vet ikke. Vi kan jo prøve, alle sammen, å bare hoppe over den førsteinntrykksgreia jeg misliker så sterkt? Før eller siden vil jo folk uansett finne ut at jeg søler, at jeg mister ting på gulvet, og at jeg ofte begynner å helle vannglasset før jeg har nådd frem til munnen.

(Kunsten å få venner #1)

Reklamer

En tanke om “Kunsten å få venner #2

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s