Da jeg så deg

De menneskene som legger skitne bleier rundt omkring på usannsynlige steder, og de som heller yoghurt i kaffien eller dessert som saus på middagen. De som leser avisa opp ned, og som – når jeg spør – svarer at ja, idag stod det noe spennende. De menneskene blir jeg glad i.

De tisser kanskje akkurat idet jeg holder på å hjelpe dem å skifte klær. De kjefter og påstår at jeg trakk en tann i munnen deres imens de sov. De husker ikke navnet mitt, eller at de har sett meg hver dag de siste ukene. De skal ta toget, og spør om veien til stasjonen mange ganger om dagen. De har pakka sakene sine, tatt på vinterkåpa selv om det ikke er vinter, og er klare til å dra. De tror kanskje jeg er en medreisende, en som sitter i samme venteværelse som de gjør.

Jeg er ikke så glad i klemmer, men da jeg så deg i dag – du visste ikke hvor du var, og heller ikke hvordan du skulle komme deg et annet sted – da jeg så deg i dag, trengte du en. Du hadde snakka med noen i telefonen, avtalt noe, men skjønte ikke din egen huskelapp. Jeg visste at lappen var gammel, fra noen uker tilbake. Visste at de kommer og henter deg når du skal vekk, visste at du ikke trengte å bekymre deg. Det hjalp ikke at jeg visste. Min virkelighetsoppfatning var annerledes enn din. Da jeg så deg i dag – du var redd, og smilerynkene dine fortalte kun om livet som en gang var – da ga jeg deg en klem. Du trengte en.

Reklamer

6 tanker om “Da jeg så deg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s