Tanker før det første møtet

Førsteinntrykk er noe av det verste jeg vet om. Ett eneste, usselt forsøk får jeg før folk kan gjøre seg opp en mening om meg.

Fornuften forteller meg at det ikke er noe å tenke på en gang. Selv om jeg vet, eller i alle fall nesten vet, at jeg er ok, kommer mindre fornuftige tanker snikende. Tanker om at andre ikke synes jeg er fin, flink, hyggelig eller morsom. Kanskje jeg ikke er nøytral engang – kanskje jeg er motsatt! Ei stygg jente som ikke klarer noen ting, og som det er virkelig kjedelig å være sammen med. Skrekk og gru. Så her virrer jeg rundt i hybelen, da, og oppdager både det ene og det andre som kan forverre, men kanskje også forbedre inntrykket.

20120812-190422.jpg

Jeg har bøker (kan lese), og kurven med håndarbeid viser at jeg har minst èn sunn hobby. Dessuten er senga mi koselig, så jeg er ikke helt håpløs.

Det har noe å si, skjønner du. Hun som kommer skal tross alt bo med meg. Vi har aldri møtt hverandre før (derav dette førsteinntrykksblogginnlegget), har ingen felles kjente, i alle fall ikke som vi vet om, men plutselig skal vi dele dagene våre med hverandre. Vaner og uvaner. Ikke nok med det, hun må til og med betale for å bo her – riktignok ikke til meg, men dog. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært riktigere om folk fikk betalt for å omgås meg. Jeg kunne vært billig i drift, sånn sett, for jeg har ikke behov for å omgås så mange.

En mor har hun også med seg. Jeg mener, inntrykket jenta får av meg kan jeg klare å få gjort noe med, men hva med mora? Hun drar hjem med et bilde ferskt i minnet. Et bilde av hun – meg – som dattera hennes skal bo sammen med. Hvordan skal det gå? Så du at hun hadde fargeblyanter og bamser på rommet, badeand på speilhylla, bokstav på døra, forskjellige sokker på seg, og SÅ DU HVA HUN HADDE I KJØLESKAPET?

Etter nærmere ettertanke, tror jeg ikke de kommer til å snakke om hva jeg hadde i kjøleskapet likevel – det var nemlig ikke så mye spesielt der, men hvem vet, for hvor var grønnsakene? HVOR VAR GRØNNSAKENE? Best jeg kjøper noen gulerøtter med en gang.

Angående kjøleskapet, har jeg blant annet insulin der. Jeg er sikker på at det rareste som skulle hende meg i hele 2012 har skjedd. Helt uten å vite det, viste det seg at vi to, vi som skal bo sammen, begge har diabetes. At noe slikt skulle skje var rett og slett usannsynlig. Usannsynlig med understreket, fet skrift.

20120812-190438.jpg

Det er med et trist hjerte jeg må si til meg selv at førsteinntrykk ikke kan reddes ved hjelp av grønnsaker. Hadde det vært så lett – å bare vise frem en gulerot for å få folk til å like meg – skulle jeg hatt en i veska hele tiden.

Jeg har ikke på meg de fineste klærne i dag, det har jeg ikke. Dagens sokkepar kunne jeg selvsagt ha skifta, men jeg beholder dem på, for tenk om menneskene, som meg, blir glade av forskjellige sokker? Da hadde det vært uhyre dumt av meg, rett og slett et stort feilgrep, å skifte.

20120812-190446.jpg

Kanskje mora, med en gang hun kom hjem igjen fra Stavanger, fortalte faren alt. Hun og faren, som nå visste det som var verdt å vite om meg, lot være å ringe dattera med en gang. De lot være å frembringe gråten hennes den første kvelden, men selv om de ikke ringte, begynte de problemløsningsprosessen sporenstreks. Pc-en ble skrudd på i rekordfart, og jakten på finn.no/eiendom var nå et faktum. De måtte finne en ny hybel, og ikke minst en ny samboer til den stakkars jenta si.

Men dere, liker dere meg i alle fall litt bedre siden jeg har ei gulerot?

(Jeg er ikke den eneste som bare får det ene forsøket på å gjøre et godt førsteinntrykk. Nå har vi møtt hverandre, og jeg tror jammen vi klarte oss forholdsvis greit, begge to.)

Reklamer

3 tanker om “Tanker før det første møtet

  1. Haha, du får meg til å le! Du er herlig. Jeg husker ikke førsteinntrykket jeg hadde av deg, men tydeligvis var det godt nok til at vi ble venner :) Og ja, så klart jeg liker deg litt bedre fordi du har en gulerot! Det redder alt! Har ei venninne som hadde kjempe dårlig førsteinntrykk av meg, så må kanskje gå til innkjøp av flere gulerøtter…

  2. Jaaaa, eg liker deg kjempegodt! Og eg skulle til og med klart å bo med deg UTEN gulerot! Du e så flott du Berit =) Klem fra Ane i Oslo

  3. Så fine dere er! Takk! Kunne absolutt ha bodd med dere begge – med eller uten gulerøtter. Siden det er litt langt å pendle fra Hong Kong eller Oslo til universitetet i Stavanger, er det bra at jeg fikk en bra samboer her i byen også:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s