Røyken, bussen og hva de har til felles

Mennesker som røyker sier at det er sosialt. At de kommer i prat med mange de ikke hadde komt i prat med ellers. Jeg tror de har rett.

Jeg kommer forøvrig i prat med folk selv om jeg ikke røyker. Det hjelper å si noe – da svarer den andre, og man prater. Akkurat slik som når man røyker, bare uten røyk.

Jeg liker å snakke med mennesker jeg ikke har møtt før, og som jeg sannsynligvis ikke kommer til å møte igjen. Mennesker man slutter å prate med når den ene eller andre skal gå av bussen, slik at samtalen bare slutter uten å avsluttes av oss. Jeg liker å la den ukjente personen sette et fotavtrykk i dagen.

Menneskene på bussen vet ikke noe om hvordan jeg er, så jeg sitter med blanke ark – det gjør de også. Blanke ark er noe av det beste jeg vet. Og å tegne streker på arkene. Forskjellige streker.

En lørdag formiddag satt en mann seg ved siden av meg på bussen, en som hadde fått litt innabords allerede, og som var på vei til en pub. Jeg visste vel hvor den var, puben han skulle til? Nei, jeg er ikke så kjent på pubene i byen, måtte jeg innrømme. Jeg fikk vite hvor den var. Fikk også vite at jeg var fra Haugesund, det kunne han høre, og at han hadde sett meg før. Kom ikke på hvor. På bussen, antar jeg. Jeg tar mye buss. Han lurte på hvor jeg bodde, hvor jeg var på vei, og fortalte meg hvor han bodde. At han fant ut at jeg var fra Haugesund er et lite mysterium, for jeg sa ikke stort annet enn «ja og ha.»

Etter å ha vært litt sparsommelig med ordene, valgte jeg attpåtil å gå av på busstoppet etter ham, selv om vi skulle av på samme. Tror ikke det hadde gjort noe å gått av på hans stopp heller.

Han hadde bare en tynn fleecejakke på seg. Skalv. Var rød på alle utsatte steder da han kom inn på bussen. Selv om jeg ikke er mora hans, sa jeg at han måtte kle seg bedre. Det er vinter. Jeg mener, jeg ble jo kald da han satt seg ved siden av meg. Busseter kan være trange. Han var da en voksen mann, og burde vite såpass, burde vite at det er viktig å kle seg ordentlig når man skal ut i vintervinden. Det var sikkert da han hørte at jeg var fra nordfylket.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s