Den dagen

Det var den dagen jeg skulle hjem på sommerferie. Den dagen lokalbussen fra sykehuset ikke ville komme, selv om jeg hadde dårlig tid. Den dagen jeg bare akkurat rakk kystbussen.

Det var den dagen hvor pinsehelga akkurat var i gang, og alle var på veien. Den dagen en lastebil begynte å brenne i tunnellen, og vi stod i kø. Den dagen bussturen tok en time ekstra. Den dagen telenornettverket var nede, så jeg ikke fikk sagt ifra om forsinkelsen til mamma som skulle hente meg.

Det var den dagen det ikke gikk an å trekke i snora på dametoalettene på båten. Den dagen hvor også denne køen var enda litt lenger enn vanlig. Det var den dagen alle prøvde å ringe til folk hele tiden, og netcomkundene smilte ekstra bredt.

Det var den dagen Tom Sterri satt seg ved mitt bord på båten. Den dagen jeg vurderte å spørre om han hadde netcom, slik at jeg kunne nå frem til mamma ved hjelp av et annet telefonnettverk. Nei, vet du hva, Berit. Du kan ikke spørre ham. Kommer ikke på hvem han er, men det er uten tvil kjendisverden jeg har ham fra. Men er ikke kjendiser også vanlige mennesker? Jo, men å låne mobilen..? Nei, jeg spør heller noen andre.

Det var den dagen jeg kom i snakk med unormalt mange reisende mennesker, og gjenoppdagde at folk flest er hyggelige når man først snakker med dem.

Det var den dagen Tom Sterri lurte meg – «Telenornettverket er nede i dag,» sa han. «Det er visst det der antennetårnet som holder på å smelte.» Det var den dagen jeg tvilte, men ikke helt klarte å tro at han tulla med en fremmed person på båten. «Å?» sa jeg. – Og så begynte han å le.

Det var den dagen jeg kom til Haugesund og det blåste kaldt selv om det egentlig var varmt. Den dagen hvor mamma ikke var på bussholdeplassen – verken telefonene eller meldingene mine fra egen og andres telefoner hadde kommet fram.

Det var den dagen jeg kom hjem på sommerferie. Og i dag, dagen etter den dagen, må jeg avslutte blogginnlegget med klisjeen over alle klisjeer; Hjem, kjære hjem!

Reklamer

3 tanker om “Den dagen

  1. Ja, det var den dagen jeg gledet meg til at du skulle komme hjem. Den dagen jeg ikke var sikker på hvilken buss du kom med. Den dagen jeg ble kjemperedd da jeg leste på nettet at det var brann i Byfjord-tunnellen. Den dagen jeg ikke fikk kontakt med deg på mobilen. Den dagen jeg lurte på om blodsukkeret var ok, og om du hadde nok mat til en evt,forsinkelse. Den dagen bussen ikke kom da jeg satt i bilen og ventet på deg. Den dagen jeg ble kjempeglad da du ringte og sa jeg måtte hente deg på Flotmyr (Busstasjonen) Den dagen!!

    Klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s