Japanere tar stor plass i hjertet

Sånn er det bare!

Etter to uker i fødelandet Japan, er det absolutt på sin plass med en oppdatering. Mange opplevelser og inntrykk gjør at det er vanskelig å skrive om det – jeg klarer ikke å forklare hvor mye turen har betydd for meg og andre uansett, men jeg skal gjøre et forsøk på å fortelle om noe av det jeg har opplevd.

Jeg dro altså til Japan den 30. november, sammen med en flott gjeng; (fra venstre) Ole Sverre, Sondre, Sveinung, Anne Mari, Karoline, Berit Yuriko, Katrine, Elise, Thomas og Marit. Hovedoppdragene våre var en gospelkonsert i Nankai kirke, litt deltakelse på forskjellig i Kawage kirke, og Soul Children Workshop i Nankai.

Soul Children er Norges hurtigst voksende korbevegelse, startet i 2001. I Norge finnes over 60 lokale kor, og det arbeides også med å få starta opp kor i andre land; blant annet Japan hvor vi prøver å starte opp nå – spennende! Visjonen for Soul Children er å vinne og bevare unge med evangeliet, gjennom sang og musikk de kjenner seg igjen i. Hvis du er interessert, kan du lese mer om Soul Children her eller se en liten presentasjon på youtube.

Før vi starta oppdragene våre, hadde vi først noen dager i Hiroshima. Det var varme, innholdsrike dager med sightseeing, lærdom og kos. Vi dro også til en øy jeg ikke husker navnet på, Himeji Castle og Kobe, før vi dro til Nankai og starta oppdrag nummer 1; «Special Gospel Concert». Det ble rett og slett en suksess! Nesten 80 mennesker var til stede, under sang, drama og vitnesbyrd. Noen av dem som kom, hadde aldri vært i kirka før. Det var stort! Hver enkelt i teamet snakka med forskjellige folk, og kvelden ble en sterk opplevelse for både de som kom og vi som arrangerte konserten. Jeg kommer ikke til å glemme Nankai!

Jeg kan ikke la være å nevne at de til sammen fem nettene jeg bodde i Nankai, bodde jeg hos to japanere. Litt skummelt den første kvelden og natta, men det gikk fort over! Jeg stortrivdes hos det herlige ekteparet. Selv om de ikke kunne så mye engelsk, og jeg og de andre på Japan-teamet ikke kan japansk, gikk kommunikasjonen fint, og de gjorde hele tiden sitt beste. Snillere folk skal man lete lenge etter! (På bildet ser du (fra venstre) Endo san, som jeg bodde hos, en venn av henne (god i engelsk, for hun bor i USA), Katrine, Elise, Endo san og meg.)

Etter første oppdrag i Nankai, dro vi til Kawage (etter en stopp i Nagoya (?), hvor vi spiste eksklusiv lunsj i 51. etasje – jeg må nevne at forretten var rogn og litt fiskebein med fiskeskinn (ikke noe fisk)). Kawage er trolig den søteste kirka i Japan! Den var liten, men størrelsen på kirkerommet reduserer på ingen måte størrelsen på hjerterommet! Her møtte vi herlige folk, gjennom korøvelse, gudstjeneste, universitetsbesøk og Norwegian night. Både misjonærene og japanerne er folk man møte. (Dra til Japan, du også!)

Plutselig (det var i grunn ikke så plutselig, men jeg kom ikke på en fin start på setningen akkurat nå) dro vi til Nara, og i Nara møtte jeg Orlaug, en misjonær som har vært i Japan lenge (og som kjente familien min godt da vi var der). Orlaug tok meg og Katrine med til Tomio, og nå vet jeg i alle fall ikke hva jeg skal skrive! Så jeg tar det kort og greit (inntrykkene er umulige å få folk til å forstå). Jeg såg lekeparken jeg lekte i, kirka pappa var prest i, huset jeg bodde i (andre etasje i kirka), barnehagen jeg gikk i, og misjonærene som bor der nå. Det er femten år siden sist! (Det skal ikke bli femten år til neste gang.)

Her snakker vi samme kjøkkeninnredning!

<– Berit Yuriko – i pappas fotspor.

Så kan jeg nevne at det var utrolig fint i Kyoto! Er man turist i Japan, er det nesten obligatorisk å ta en tur innom Kyoto (og Nara).

Soul Children Workshop i Nankai var neste punkt på programmet. Dette var også veldig vellykka, og gjorde sterkt inntrykk! Jeg håper virkelig at dette blir vellykka når det starter opp for fullt. Håper barna kommer, håper lederne får kreftene de trenger, og håper barn og foreldre får møte Jesus gjennom sangen!

Jeg håper dere har fått et lite innblikk i hvordan jeg har hatt det, men det er som sagt umulig å forklare – jeg har ikke på langt nær skrevet alt vi har gjort og opplevd. Du må rett og slett dra til Japan selv, kjære venn! Jeg blir gjerne med:)

Ellers anbefaler jeg deg å stikke innom bloggene til
Odd Bjarne Ellefsen, misjonær i Nankai (jeg tok meg den frihet å låne et bilde (det første i innlegget) fra bloggen hans)
Eli, ettåring i Nankai
Silje, ettåring i Mukonoso
Knut Ola og Ruth, misjonærer i Kawage

De er fantastiske folk, alle sammen! Vær gjerne med på å be for dem, for arbeidet de gjør, og for japanerne de møter.

Reklamer

4 tanker om “Japanere tar stor plass i hjertet

  1. for noen flotte dager vi hadde sammen alle 10 i Japan!! Jeg gjenopplever det nå når jeg leser bloggen din. Skal hilse så mye fra Sondre. Vi koser oss hos knut Ola og Ruth Kari og venter på resten av familien som kommer til tirsdag. Klemmer og hilsen!

  2. Komme aldri te å glømma den turen! Eg e glad for at det va akkurat oss på teamet som reiste:)

    Ellers savne eg Japan allerede, sjøl om eg har det veldig bra på ferie i Haugesund. Kos dåkkår masse i julå, og nyt tidå i Japan! Hils te Knut Ola, Ruth Kari og hils masse tebake te teamkompis Sondre:)

  3. Bra du hadd de fint på tur! Virka kjæmpe bra! Håpe æ får hør LIVE-versjonen av turen ein gong, og sjå litt bilda :)

  4. Berit Yuriko:)

    For et BRA innlegg!! Kjeeempe gøy å lese:)
    jeg savner dere her i Japan! Betydde såå mye at dere var her!
    Håper vi sees igjen om ikke så alt for lenge!
    God jul!

    klemmer fra Silje:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s