Jeg kom i prat med en totalt ukjent person på bussen i dag, og det var gøy! Ekstra hyggelig var det at hun, etter å ha gått videre i det jeg stoppa for å vente på neste buss, snudde seg og ropte Lykke te på eksamen på mandag! til meg, og jeg takka og ropte lykke til tilbake. Og så ropte hun Snakkes! og jeg svarte Kanskje, og lo litt. Hun fikk meg til å smile, der jeg stod i kulden og venta på bussen.
Jeg fortsatte å smile, for på den fulle bussen satt en lykkelig småbarnsfamilie. Faren sang et vers av Hjulene på bussen, tilsynelatende uten å merke at det var andre enn han selv, kona, og de to barna hans tilstede. På et busstopp stod bussen i ro med dørene åpne litt lenger enn normalt, og faren sa til sønnen Tell te tri, så lukke dørene seg! Sønnen telte, og på tre lukka virkelig dørene seg. EG KLARTE DET! ropte gutten, EG KLARTE DET JO! og det var flere enn de to stolte foreldrene som lo.
Hvorvidt jeg står eller stryker på eksamen på mandag er ikke godt å vite, men jeg prøver å være positiv (selv om jeg bare får det til innimellom), og nå skal jeg tenke som gutten på bussen – tenke at jeg kan klare ting det ikke er en selvfølge å få til! Med en lykkeønsking fra en fremmed student og motivasjon fra en liten gutt på bussen kan jeg klare alt!
Han klarte det! :)
Herlig!
Hurra! Jeg håpte #1 tegnet i går betydde at det kom en lignende post i dag :D Håper du fortsetter hver dag i desember. GØY å lese!
For en herlig historie!! Men ja, det er slike ting som gir en tilbake fokuset og kunnskapen om at har man nok tro – så flytter en fjell :)
Beklager, Ingeborg, # betyr at det kan være gøy flere dager i desember, men det er ingen adventskalender;) Uten tid, lyst og/eller inspirasjon blir blogginnlegg søppel:P